Den industrielle revolusjon satte Nydalen på kartet på midten av 1800-tallet. Akerselva som bruste gjennom området var en kraftkilde ulike industrier kunne dra nytte av. Blant annet ble veverier og jern- og spikerproduksjon etablert rundt 1850. Dermed vokste det også frem et lite samfunn i Nydalen med bedehus, bad og boliger som omkranset elven og industrien.
I 1853 startet Christiania Spigerverk sin produksjon. I 1950-årene var det ca. 1800 mennesker ansatt her og bedriften hadde egne borettslag og barnehager. Den trange og karakteristiske Nydalen ble etter hvert hjem for andre industrier, produksjonsområdene ble utvidet og boligene forsvant. Utover i vårt eget århundre, spesielt etter siste verdenskrig, gikk det tilbake med tekstilindustrien. Konkurransen med utlandet ble for hard, og virksomheten måtte trappes ned. Da stålproduksjonen ble flyttet ut av hovedstaden på 1980-tallet, etterlot den seg ledige bygninger og arealer, samt spørsmålet – hva kan tungindustriens haller brukes til nå?
I løpet av de siste årene har man arbeidet med parkanlegg på Akerselvas bredder. Det er opparbeidet park- og turveier fra Bjørvika til Maridalsvannet, samtidig som verdifull industribebyggelse langs elven er bevart og utviklet til ny bruk. Spekteret ny og gammel bebyggelse skaper et bymønster der miljø, vekst og levevilkår for leietakerne prioriteres. Det er et levende område under utvikling, som brukes aktivt av mennesker i og utenfor bydelen. Nå er et nytt samfunn vokst frem, og Nydalen har blitt et nytt senter for næringsliv, utdanning, servicetilbud og miljø. Boligene er igjen på plass, og det er liten tvil om at Nydalen atter en gang er en levende bydel.